Per Elias Sundnes. Født 7. november 1930

Per Sundnes vokste opp Fosnavåg i en familie med lange lærertradisjoner sammen med sine to søsken.

Fra barndomshjemmet fikk han med seg interesser på mange felt som han senere holdt ved like og utviklet. Den viktigste egenskapen i denne sammenhengen var nysgjerrigheten og evnen til å lære ting på egen hånd.

Han var selvlært i det meste, enten det gjaldt hans yrke eller mer hobbypregede ting.

Han skulle bygge hytte. Da kjøpte han en bok om hvordan han gjorde det, og så ble hytta på Filtvedt på Hurum reist. Barna ønsket seg en liten båt. Da kjøpte han en bok om båtbygging. Så ble båten laget. Han ønsket å lære engelsk. Framgangsmåten var da den samme. Bokkjøp. Lesing. Slik tilegnet han seg språket.
    

Han var en teknisk begavelse, og det gjorde ham til en verdifull ansatt i Thune mekaniske verksted. Bortsett fra et avbrekk på et par år da han arbeidet i et annet firma, var dette hans arbeidsplass fra han kom til Oslo i 1952 til han på 1990-tallet gikk av med pensjon. Han var dreier og verktøymaker.

Også etter at han var pensjonert ble han rett som det var oppringt fra bedriften for å hjelpe til når problemer oppsto med maskiner eller de trengte en fagmann som kunne steppe inn.

Hjemme utnyttet han sine kunnskaper om dreiing til å jobbe med tre. Han dreide boller og fat og lagde kister som du kan lese mer om her.

Han var også musikalsk. Han spilte forskjellige instrumenter. Blant annet gitar og trekkspill.

Som ung drev han også med turn. Han var aldri tilknyttet noen turnforening, men han drev det så langt at han sammen med en kamerat opptrådte med sirkuskunster i lokale sammenhenger.

Han hadde siden han var barn også hatt stor interesse for geografi. På gutterommet hans hang et stort verdenskart som han så på fra sengen hver morgen og kveld. Om det var opptakten skal være usagt, men han skaffet seg betydelige geografikunnskaper med årene. Dette utnyttet han når han var ute på reise både i Norge, men også i utlandet.

Da han avtjente verneplikten var han i Tysklandsbrigaden, stasjonert i Nord-Tyskland.

Etterat han var flyttet til Oslo traff han gjennom en venn en ung pike fra Helgeland. Det ble et par av dem, og i 1956 giftet han seg med sin Eli og det ble feiret bryllup hele tre dager til ende på hennes hjemsted. Senere ble dette et årlig feriested. Rutinen var i mange år to uker på Helgeland og en uke på Sunnmøre hver sommer.

Sitt første hjem fikk de på Blommenholm, så ble det Michelets vei før de i 1963 kom til Rugdefaret i Tanum. Da barna var ute av huset kjøpte de seg i 1990 enebolig på Billingstad.

Etter hvert kom datteren Bente til verden, og så fulgte sønnene Johnny og Steinar.

Tilbake til tredreiing